Gamle tider

Mens vi roter rundt i Veronikas gamle bilder, kom vi over dette bildet av Ida.

- Det var lenger siden det, sa Veronika.

- Ja, svarte Ida.

Det er fra gode gamle dager, da Ida bodde i Trondheim. Og det er på Mormors. Det er like før vi var russ.

Brukbart (eller var det beint...)

Ida er hjemme. Da byr sjansen seg til å endelig komme seg ut i Trondheim igjen. Det er lenge, lenge siden sist.

- Vi må ut en kveld da, sa Ida til Veronika.

- Ja, sikkert i helga, sa Veronika.

- Fredagen da, sa Ida

- Ok, avtale sa Veronika.

Ida trodde hun sluttet kvart over tre på fredag, men det var feil. Hun sluttet fire. Ida trodde det gikk buss hver halvtime sånn i 6-tida på en fredag. Det var feil. Så Ida gikk glipp av førsteomgangen av fotballkampen. Som for øvrig gikk så som så. Men Klokkesvingen har snille bartendere, og veldig billig øl. Det liker vi.

Når kampen var ferdig flyttet vi oss fra første til andre etasje på Klokkesvingen. Der spilte vi biljard, mens folk sto på bordene og danset og datt ned til Rosenborg-sanger. Vi fikk ned fem kuler. Imponerende, synes vi selv.

Når Veronika var lei av Torbjørn, og Ida var lei av en tjukk gammel mann i lilla skjorte som sendte slengkyss, gikk vi videre.

Da måtte vi gjemme div. drikke i en busk i et smug. Den likte vi. Så gikk vi på Brukbar. Der var det fint. Og så koselig at. Ida fikk æren av å sminke ett øye på en gutt med hatt. Han var strålende fornøyd, der han gikk tilbake til kompisene sine. Veronika var sikker på at han var homo.

Etter en øl skulle vi gå til neste sted. Vi måtte bare innom busken en tur først. Vi kom oss aldri lenger. Mens vi satt i busken og pratet og tok en øl, kom tre gutter bort til oss og begynte å synge en flerstemt sang. Det var ganske fascinerende. Etterpå dro vi på nach nedenfor Lerkendal. Dit syklet vi. Veronika var flink, Ida var ikke like flink. Men det gikk nå bra.

Så sovnet vi. Så kom Mia og kjørte oss hjem. Heldigvis. Huff.

Vi avslutter døgnet vårt med lunch på Ramp. Det blir kos. Ida gleder seg til å spise. Vi spiste ikke noe i går natt, merkelig nok.

Veronika bor sammen med Børre. Han var urolig i natt, og Veronika slengte han i veggen. Men nå er de venner, heldigvis.

(Vi jobber med å legge ut lydspor av den samstemte kvartetten. Hvis noen vet hvordan man gjør det, så si gjerne ifra. Det er ganske god underholdning fra en fredagsnatt i en busk, som vi gjerne vil dele med verden).

Sommer nå

Vi bor ikke lenger i Storgata. Det er litt rart. Men det er fint også. Vi tok med oss skilt, pleksiglass og skateboard og dro til Mørkved, hvor snille folk i Trollbjørnveien huser oss de siste dagene før vi trekker sørover for sommeren.
Det er sommer nå. Det er også litt rart. Nå skal vi ikke hverandre før om godt og vel to måneder. Vi skal sole oss og kose oss. Og så skal vi på Storåsfestivalen. Det blir en bra sommer. Dette er det vi har gjort de siste dagene:

Lekt sommerleker i hagen.

Lært oss nye partytriks.

Spilt gitarr og sittet ute i sola.

Feiret at vi er ferdige for sommeren.